.jpg?v=1779984287135)
Oslo og Omland Friluftsråd 1936 – 2026:
90 års kamp for Markagrensa og friluftsliv
Styreleder Hans-Petter Aas og Generalsekretær Reidun Bolsø (kronikk publisert i bl.a. Akersposten og Ringerikes Blad).
Oslomarkas Friluftsråd ble stiftet 17. april 1936. Bakgrunnen var omfattende planer for boligbygging, hyttefelt, kraftlinjer, jernbane og flere hovedveier gjennom marka. På stiftelsesmøtet deltok 6 kommuner, 22 idrettsforeninger og 17 friluftslivs- og naturvernorganisasjoner. Navneskiftet, Oslo og Omland Friluftsråd (OOF), markerer et bredt sivilt engasjement med mål om å sikre friluftsliv for alle og sammenhengende «skogtrakter» rundt Stor-Oslo.
Fra «sort strek» til Markagrense og Markalov
I mellomkrigstida økte interessen for friluftsliv. Byen vokste raskt. Presset på skogområdene var stort – fra industri, forurensning, et gryende mekanisert skogbruk og bymessig infrastruktur. Det fantes ingen lover eller reguleringsplaner som sikret skogområdene eller turlivet, ingen friluftslov, plan- og bygningslov eller moderne natur- og miljøforvaltning. Men det fantes noe annet: en voksende grasrotbevegelse av turgåere, skiløpere, speidere, turnere, naturvenner og -vernere og også lokalpolitikere som mente at friluftsliv og fysisk aktivitet i frisk luft og fri natur var et gode for alle. Skogområdene og tilgangen til dem måtte bevares og vernes.
OOFs slagord «Slå ring om Marka» ble fra første stund visualisert gjennom en «sort strek» inntegnet på regionkart som viste Oslomarkas utstrekning, publisert i Oslomarka: Håndbok for friluftsfolk i 1937. Etter 70 års utholdende arbeid i 2009 ble Markagrensa og Markaloven endelig vedtatt av Stortinget. Grensen, som i hovedsak faller sammen med den sorte streken, markerer at alle Oslomarkas områder er vernet ved lov.
Markaloven – en milepæl og ny start
OOFs grunnleggende hovedoppgaver er like relevante i dag som de var i 1936: å sikre tilgangen til Marka og å bevare skogsområdene mot oppstykking og nedbygging. Dette doble mandatet har båret organisasjonen gjennom 90 år, med stadig nye oppgaver: fra skiløyper og turveier fra byen til marka på 1930-tallet, til utarbeidelse av lokale friluftsplaner, flerbruksdebatter og vernede områder på 1970-tallet, til arbeidet for å sikre Markaloven og trygge skogområdene gjennom et generelt byggeforbud.
Markaloven blir feiret som en milepæl i norsk naturvern – en lov med overordnet mål om å fremme friluftsliv, naturopplevelser og idrett «som naturlig hører hjemme i marka», uten at naturverdier og landskap forringes og endres.
Loven markerte slutten på 70 års innsats, men er samtidig begynnelsen på en ny fase.
Store konflikter, sammensatte trusler – samarbeid og dialog
Historien om OOF kan leses som et daglig, langsiktig politisk arbeidet for natur- og friluftsliv og de mulighetene Marka og de grønne områdene i byggesonen gir.
Ofte er arbeidet preget av de små, stille, bit-for-bit-omdisponeringene som ingen legger merke til før det er for sent.
Det er her OOFs lange historiske hukommelse er uvurderlig. Rådet vet hva som er skjedd før, og hvilke glidninger som alltid kommer når arealpresset øker.
De siste 17 årene har OOF arbeidet for å sikre Marka og Markaloven, ca. 1700 km2, mot utbygging av hytter, boliger, hoteller og kommersiell næringsvirksomhet, golfbaner og nedbygging av grøntområder. Og for å styrke natur – og friluftslivsforvaltningen, og de økonomiske rammebetingelsene. Mange av sakene blir løst gjennom Markaloven. Men det krever årvåkenhet, kompetanse og argumentasjon — hver eneste dag.
OOF er et uavhengig samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner og kommuner og en vokter av skogområdene. Det gir styrke, dialog og helhetlige løsninger.
Rekruttering og formidling
En av OOFs viktigste — og minst synlige — oppgaver gjennom 90 år er formidling av kunnskap om Marka og forvaltningen av den. Fra håndbøkene på 1930-tallet som kom i tre utgaver og ble delt ut gratis til skolelever hvert år, finansiert med kommunal støtte, til dagens opplærings- og aktivitetsprogrammer for barnehager, SFO, skoler og ungdomsgrupper – som omfatter et spekter fra «Naturen som lekeplass» til «Læring i friluft» og inkluderingsprosjekter for familier med minoritetsbakgrunn.
Arbeidet har én klar målsetting: Alle barn og unge som vokser opp i dag skal få tilbud der de lærer å kjenne og respektere Oslomarka og hva ferdsel etter allemannsretten betyr og kan tilby.
Friluftsliv i Oslomarka er helse, rekreasjon og kulturarv. Det er også demokratibygging. Når barn lærer å ferdes i naturen, lærer de også hva som står på spill og hva som kreves i arbeidet for å ta vare på Markagrensa og for å sikre den.
TA VARE PÅ MARKA – SIKRE MARKAGRENSA: ARBEIDET OPPHØRER ALDRI
OOF er en aktiv 90-åring som driftes av en liten og effektiv stab med høy fagkompetanse og stort engasjement. Ledet av et styre valgt blant medlemskommuner og frivillige organisasjoner – som også har høy kompetanse og arbeider frivillig. Utfordringene framover er mange. Verdien av, og behovet for, Marka er større enn noen gang: som livsgrunnlag, karbonlager, biologisk mangfold, støydemper, kulturarv, folkehelse – og inkluderingsarena.
Inn i et nytt hundreår
- Sikre Marka mot arealpress og påse at markaloven etterleves
- Sikre innbyggerne enkel adkomst til Marka og god og trygg tilgang til natur- og friluftslivsområder i byggesonens vekst- og fortettingsområder
- Fremme friluftsliv som aktivt virkemiddel i folkehelsepolitikken
- Sikre klima- og naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv for ulike brukergrupper
- Arbeide for et mer miljøvennlig skogbruk
- Styrke dialog og samarbeid mellom frivillige organisasjoner, private eiere og offentlig forvaltning
- Styrke friluftslivets økonomiske rammevilkår
- Rekruttere og motivere nye generasjoner og underrepresenterte grupper til friluftsliv
